Bærekraft omfatter så mangt. Her er en del nøkkelbegreper innen bærekraft som kan være verdt å ta en titt på.
Avskoging
Når nedhugging og/eller brenning av naturlig skog skjer i et slikt omfang at naturlig gjenvekst reduseres eller opphører så kalles det avskoging. Hensikten med avskogingen er som oftest å gi plass til dyrket mark, beitemark, plantasjer, bebyggelse, transportmidler, demninger eller man ønsker å ta ut virke til trekull og brensel.
Biodrivstoff
Dette er drivstoff som produseres fra biologiske kilder som planter eller biomasse. Biodrivstoff kan brukes som alternativ til fossile drivstoffer som bensin og diesel. Eksempelvis kan det brukes til transporttyper som biler, lastebiler, fly og skip. Det finnes flere varianter av biodrivstoff, inkludert biodiesel, bioetanol og biogass. Biodrivstoff kan redusere karbonutslipp, og bidra til å bekjempe klimaendringer.
Biofili
Det var den amerikanske biologen og forfatteren Edward O. Wilson som introduserte begrepet. Biofili refererer til en menneskelig tendens til å føle naturlig kjærlighet og tiltrekning til naturen og andre levende organismer. Ideen er at mennesker har en medfødt trang til å holde seg i kontakt med naturen og andre livsformer. Videre at denne forbindelsen er viktig for vårt velvære og trivsel.
Biologisk mangfold
Med biologisk mangfold henvises det til variasjonen av livsformer (inkludert dyr, planter, sopp og mikroorganismer). Biodiversitet handler også om gener, økosystemer og økologiske prosesser for alle livsformer innenfor et bestemt område. Videre inkluderer det mangfoldet av arter og variasjoner innen hver art. Biodiversitet, som det også kalles, er en viktig indikator på hele økosystemets helse og funksjon. Med tanke på energiproduksjon kan biomasse brukes til mye, eksempelvis: direkte forbrenning, biodrivstoff, biogass, pellets og bioenergi fra avfall.
Biomasse
Med biomasse refereres det til organiske materialer som stammer fra planter og dyr. Det kan være ulike former for biologisk materiale, som trevirke, avfall fra landbruk og skogbruk, alger, gress og husholdningsavfall. Biomasse sees på som en fornybar kilde til energi, og kan brukes som brensel for å produsere varme og elektrisitet.
Biologisk nedbrytbart
Biologisk nedbrytbart refererer til materialer som naturlig kan brytes ned og dekomponeres av mikroorganismer, bakterier og andre biologiske prosesser i miljøet. Disse materialene brytes ned til enkle stoffer og returneres til naturen uten å forårsake langvarig forurensning. Biologisk nedbrytbare materialer spiller en viktig rolle i å redusere avfallsmengden og miljøpåvirkningen fra ikke-nedbrytbare materialer.
Bærekraftig landbruk
Mye kan skrives om bærekraftig landbruk, men først og fremst handler det om at matjorda er fundamentet for matproduksjonen. Det er essensielt at vi sikrer et landbruk som ikke er avhengig av kunstgjødsel og skadelige midler. Hvis vi fortsetter å bruke gjødsel og sprøytemidler så fører det til en rekke skader på matjorden. Eksempelvis jorderosjon, ufruktbar jord, skader på miljø, dyr og mennesker.
Bærekraftig utvikling
Ifølge FN må vi jobbe etter følgende tre områder for å få til bærekraftig utvikling. Disse tre dimensjonene er: Klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. Ved å finne gode måter å fordele ressursene på så unngår vi å “bruke opp kloden”. Vi har ved å balansere mellom disse tre dimensjonene, mulighet til å skape bærekraft for mennesker og miljø.
Carbon Offset
Dette er enhver aktivitet som kompenserer for utslipp av karbondioksid (CO2) eller andre klimagasser (målt i karbondioksid-ekvivalenter). Dette skjer ved en utslippsreduksjon andre steder. Klimagasser er utbredt i jordens atmosfære, og klimaet tjener på utslippsreduksjoner uavhengig av hvor slike nedskjæringer skjer.
Mer generelt er karbonkompensasjon enhver reduksjon av klimagassutslipp (GHG) for å kompensere for utslipp som skjer andre steder. Kreditter innen karbonkompensasjon viser at en organisasjon eller person har redusert sine utslipp. Begrepet karbonkompensasjon brukes for å beskrive både kreditten og handlingen med karbonkompensasjon. Hvis karbonreduksjoner tilsvarer det totale karbonavtrykket til en aktivitet, så sies aktiviteten å være "karbonnøytral." Karbonkompensasjon kan kjøpes, selges eller omsettes som en del av et karbonmarked.
CO2
CO2 er viktig for alt liv på jorda, men i atmosfæren er CO2 en drivhusgass som påvirker atmosfærens evne til å holde på varmen og gassen virker dermed inn på vårt klima. Det er mange andre gasser som påvirker klimaet, men CO2 er den verste formen for klimagassutslipp. Det er ikke bare fordi ytterligere CO2 skapes ved forbrenning av fossilt brensel som kull, naturgass og olje. Men også fordi enkelte industriprosesser og endringer i arealbruk som avskoging slipper ut betydelige mengder CO2. CO2 har dessuten svært lang levetid i atmosfæren.
Drivhuseffekt
Drivhuseffekten er en naturlig prosess der atmosfæren til en planet fanger inn en del av solens varmestråling og deretter sender denne varmen tilbake til planetens overflate. Dette fenomenet oppstår på grunn av tilstedeværelsen av såkalte "drivhusgasser" i atmosfæren, som karbondioksid (CO2), metan (CH4), vanndamp (H2O), og andre. Drivhuseffekten er avgjørende for å opprettholde temperaturen på jorden i en levelig rekkevidde ved å holde planeten varm nok til å støtte liv.
Imidlertid har menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile brensler som kull, olje og naturgass, ført til en økning i nivået av drivhusgasser i atmosfæren. Dette har forsterket den naturlige drivhuseffekten, noe som resulterer i en global oppvarming av jorden, kjent som global oppvarming eller klimaendringer. Denne økte globale temperaturen har betydelige miljømessige og økologiske konsekvenser, inkludert smelting av isbreer, havnivåstigning, økende hyppighet av ekstreme værhendelser og endringer i økosystemer.
Fair trade
Oversatt til norsk betyr dette rettferdig handel. Det er en handelspraksis med mål om å fremme rettferdige vilkår for produsenter, og da spesielt i utviklingsland. Fair trade har som målsetning å sikre at produsenter mottar en fair pris for sine produkter, og at de kan arbeide under gode arbeidsforhold. På den måten får produsenter (i spesielt utviklingsland) mulighet til å utvikle seg på bærekraftig vis, som igjen gjør at de kan forbedre sine levekår og styrke sine samfunn. Eksempler på produkter som ofte er tilknyttet Fair trade er kaffe, sjokolade, te, bananer og bomull. Men ofte er ordningen å finne også innen landbruk, håndverk og tekstiler.
Fornybar energi
Med fornybar energi menes energi som hentes naturlig, og som kan fornyes innen en menneskelig tidsskala. Fornybar energi fører ikke til utarming ved bruk, og de gir ikke skadelige utslipp som påvirker miljøet og klimaet. Eksempler på fornybar energi er vindkraft, solenergi, vannkraft, geotermisk energi og biomasseenergi.
Grønn design
Grønn design, også kjent som bærekraftig design eller miljøvennlig design, refererer til prinsipper og praksis innen design som tar sikte på å minimere den negative miljøpåvirkningen av produkter, bygninger og systemer. Målet med grønn design er å skape løsninger som er mer energieffektive, ressurseffektive, miljøvennlige og bærekraftige.
Grønn teknologi
Grønn teknologi, også kjent som bærekraftig teknologi eller miljøteknologi, refererer til bruk av vitenskap og teknologi for å utvikle løsninger som er miljøvennlige og bærekraftige. Målet med grønn teknologi er å redusere påvirkningen av menneskelige aktiviteter på miljøet og fremme en mer bærekraftig og ressurseffektiv fremtid. Dette kan inkludere teknologier som reduserer energiforbruket, forbedrer forvaltning av naturressurser, reduserer avfall og utslipp og støtter økologisk bevaring.
Gråvann (Gray water)
Gråvann er brukt vann som typisk kommer fra avløpet fra kjøkkenvasken, baderomsvasken, dusjen og vaskemaskinen. Det er rett og slett vann vi bruker i forbindelse med husholdningen, som ikke inneholder toalettavfall eller farlige kjemikalier. Slikt gråvann kan gjenbrukes på en bærekraftig måte, eksempelvis til å vanne hager eller spyle områder. Gode løsninger på gjenbruk av gråvann kan bidra til å spare på bruk av ferskvann og kan føre til mindre belastning på avløpssystemet.
Karbonfangst og lagring
Hensikten er å redusere utslipp av karbondioksid til atmosfæren, og på den måten motvirke uønskede klimaendringer. Karbonfangst kalles også for CO₂-håndtering, og det handler om å skille ut karbondioksid (CO₂) fra en gasstrøm og deretter lagre karbondioksidet på en permanent måte.
Karbonutslipp
Når gassen karbondioksid (den kjemiske formelen CO2) slippes ut, så er det karbonutslipp. Ifølge Store Norske leksikon kan både naturlige prosesser og menneskelig aktivitet føre til utslipp av CO2.
Karbonavtrykk
Ifølge forskning.no handler karbonavtrykk om den totale mengden av karbondioksid som du hvert år slipper ut gjennom reising, bruk av energi, maten du spiser, avfallet du produserer og produktene du kjøper. Sagt på en annen måte så er karbonavtrykket et mål på all karbondioksid (CO2) og andre utslipp av drivhusgasser som forårsakes av levesettet ditt hvert år. Storebrand har for eksempel fokus på karbonavtrykket til sine porteføljer av selskap og fond. Beregningen av karbonavtrykket til investeringer er en av flere metoder som gir forståelse av hvordan det enkelte selskap påvirker klima og miljø. Med andre ord er det viktig for selskapene å vite hvor mye karbondioksid de genererer hvert år.
Klimaendring
Klimaendring handler om hvor ofte ulike typer vær forekommer. Ifølge Store Norske leksikon kan klimaendringer være endringer i middelverdier (gjennomsnitt) av temperatur, nedbør, vannføring (flom) eller vind. Ikke minst kan det være endringer i hvor ofte og intenst ekstremvær inntreffer.
Klimagass
Klimagasser er gasser i atmosfæren som har evnen til å påvirke klimaet ved å fange inn varmestråling fra solen og forhindre at denne varmen rømmer ut i verdensrommet. Dette fører til oppvarming av jorden og en økning i gjennomsnittstemperaturen på planeten. Klimagasser inkluderer naturlige gasser som vanndamp (H2O), karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og ozon (O3), samt menneskeskapte gasser som klorfluorkarboner (CFC-er) og hydroklorfluorkarboner (HCFC-er).
Klimagassene spiller en avgjørende rolle i atmosfærens energibalanse og klimaendringene. Når nivåene av klimagasser øker i atmosfæren på grunn av menneskelig aktivitet, som forbrenning av fossile brensler, avskoging og industriell produksjon, forsterkes den naturlige drivhuseffekten. Dette fører til global oppvarming og klimaendringer, inkludert fenomener som smelting av isbreer, havnivåstigning, hyppigere ekstreme værhendelser og endringer i økosystemer.
Klimanøytral
Ifølge FN innebærer klimanøytralitet at man ikke slipper ut mer klimagass i atmosfæren enn det man greier å fange opp eller fjerne.
Klimapositivt
Når menneskelige aktiviteter resulterer i en positiv effekt på klimasystemet så kan det defineres som klimapositivt. For å være klimapositiv må du fjerne mer CO2 enn du slipper ut. UiO
Localvore
Dette begrepet er satt sammen av ordene “lokal” og “omnivor”, hvor sistnevnte betyr alteter. Localvore betyr at du er en “lokal matentusiast”, og kan sees på som en bevegelse. Denne gruppen spiser hovedsakelig mat som er dyrket eller produsert lokalt, innenfor et definert område eller samfunn. Bevegelsen er opptatt av å støtte lokale bønder og bedrifter, ikke minst redusere karbonavtrykket.
Lukket krets
Kan sees i sammenheng med sirkulærøkonomi. Ifølge Chat GPT refererer lukket krets innen bærekraft ofte til en tilnærming hvor ressurser og materialer behandles og utnyttes på en måte som minimerer avfall og forlenger levetiden til produkter og materialer. Motsetningen er "lineær krets" der produkter lages, brukes og deretter kastes som avfall. En lukket krets fremmer resirkulering, gjenbruk, reparasjon og gjenbruk av materialer og produkter for å redusere avfall og minske miljøbelastningen.
Naked packaging
Dette er et begrep som brukes for å beskrive produkter som selges uten emballasje. Med andre ord er varen tilgjengelig uten ekstra innpakning eller beskyttelse. Hensikten med naken emballasje er åpenbart å redusere unødvendig avfall og ikke minst sørge for at vi selger varer på en mer miljøvennlig måte.
Net-zero
Dette er et svært viktig begrep og område innen bærekraft. Det er et mål at de totale utslippene av klimagasser, som for eksempel karbondioksid (CO2), reduseres til et minimum. Tanken er videre at gjenværende utslipp kompenseres ved å fjerne like mye klimagasser fra atmosfæren som det som slippes ut. For å få til dette kombineres vanligvis tiltak for utslippsreduksjon med tiltak som karbonfangst og lagring. Andre tiltak er støtte til prosjekter som fremmer ulike former for karbonopptak, som å plante trær eller tang.
Nullavfall (zero waste)
Her handler det om å redusere avfall så mye som mulig. For mange er dette en livsstil eller filosofi, hvor man søker å være bevisst rundt sine valg som forbruker og livsstil. Målet er naturligvis å sende minst mulig til avfallsdeponi, og heller fokusere på gjenvinning, gjenbruk og resirkulering.
Parisavtalen (Paris Agreement)
Den internasjonale avtalen ble vedtatt under FNs rammekonvensjon om klimaendringer (UNFCCC) i desember 2015. Det var under FNs klimakonferanse (COP21) i Paris at avtalen ble fremforhandlet. Hovedmålet er å bekjempe klimaendringer ved å begrense den globale oppvarmingen. Målet er å komme "godt under" 2 grader Celsius over førindustrielt nivå, og å forfølge innsats for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader Celsius. Parisavtalen inneholder flere viktige elementer, eksempelvis: nasjonale målsetninger, periodiske gjennomganger, finansiell støtte, tilpasning (støtte land som spesielt trenger det), rapportering og gjennomsiktighet.
Remineralisere (remineralize)
Her er det snakk om å tilføre mineraler til jorden eller jordforbedringsmidler for å gjenopprette eller forbedre jordens fruktbarhet og næringsinnhold. Dette er en viktig prosess innen landbruk og forvaltning av jord. Det er spesielt viktig i områder hvor jorden har blitt utarmet for næringsstoffer. Slik utarming skjer eksempelvis som følge av intensivt jordbruk, avskoging eller andre menneskelige aktiviteter.
Resirkulere
Prosessen med å samle inn, behandle og gjenbruke materialer som allerede har blitt brukt, kalles resirkulere. Dette gjør vi i stedet for å kaste materialene som søppel. Hensikten med å resirkulere er å redusere avfall, for å bevare naturressurser og redusere energiforbruket. Ikke minst er hensikten å minimere miljøpåvirkningen knyttet til produksjon av nye materialer.
Sirkulærøkonomi
Vi forsøker å beholde produkter så lenge som mulig. Det være seg alt fra sko og klær til deler i et bygg. Det er ønskelig å reparere, oppgradere og benytte på nytt. Mye skal til for å få sirkulærøkonomi til å fungere, blant annet er det nødvendig med gode materialer.
Skogplanting
Der det er et behov for å øke skogdekningen, eller det har vært avskogning, så planter man eller gjenoppretter skog.
Skog spiller en særdeles viktig rolle i kampen mot klimaendringer. Trær absorberer nemlig karbondioksid (CO2) fra atmosfæren gjennom fotosyntese. Karbon lagres i stammen, røttene og bladene. Dermed er skog med på å redusere mengden CO2 i atmosfæren. Utover dette er skog viktig for å bevare biologisk mangfold, vannressursforvaltning (opprettholde sunne vannkilder og slikt), men ikke minst sosial bærekraft (her kan nevnes at trevirke er en økonomiske ressurs og skaper arbeidsplasser).
Veganer
En diett og livsstil hvor man avstår fra å bruke og forbruke produkter som er animalske. I tillegg til fisk, kjøtt og fjærkre gjelder det også alle andre produkter som stammer fra dyr. For eksempel honning, melk, egg og gelatin. I motsetning til vegetarisme så går veganisme enda mer drastisk til verks ved å fjerne alt animalsk fra kost og livsstil. Det er mange grunner til at veganere velger denne form for livsstil, og først og fremst dreier det seg om de miljømessige konsekvenser av industrien rundt kjøtt og animalske produkter. Ofte knyttes dette til avskoging, overforbruk av ressurser og klimaendringer.
Økoliteracy
Dette begrepet kan sees på som økologisk leseferdighet. Begrepet refererer til en persons evne til å forstå og tolke økologiske prosesser og sammenhenger i naturen. Hensikten med økoliteracy er å utvikle en dypere forståelse for naturen, økosystemer og bærekraft. Økoliteracy er ikke minst en viktig komponent når det gjelder å forstå og håndtere miljøutfordringer.
Økosystem
Et økosystem er et komplekst samfunn av organismer (inkludert planter, dyr og mikroorganismer) som samhandler med hverandre og med deres fysiske miljø. Dette inkluderer alle levende vesener i et bestemt område sammen med det fysiske miljøet de lever i. Økosystemer kan variere i størrelse fra små, lokale habitater som en dam eller en skog til store, globale systemer som hav og regnskoger.
Økosystemer er viktige fordi de utfører flere funksjoner som er essensielle for livet på jorden. Dette inkluderer å regulere klimaet, filtrere vann, regulere næringsstoffsykluser, støtte pollinering av planter, og gi levesteder for en rekke arter.